Hørte du i Hafrsfjord hvor hardt de sloss der,
Storættet konge og Kjotve den rike?
Knarrer kom øsfra, lystne på kapplek,
Med åpende kjefter og krot på staunen
De var lastet med hærmenn og hvite skjold
Med vestrøne lanser og velske sverd
Berserker remjet der striden raste,
Ulvhedner ulte og jernvåpen skalv
De fristet den framdjerve, han lærte dem flykte,
Østmenns storkonge, som Utstein bor
Da strid var i vente, snudde han havhestene,
På skjold det hamret, før Haklang falt
Lei av å verge landet for Luva,
Den halsdigre kongen tok holmen til skjold
De drog seg under setene, de som var såret,
Satte stjerten til værs, stakk hodet i kjolen
På baken lot de blinke blanke skjoldtak,
De tenksomme segger, da steinene slo dem;
Austkylvene aste avsted over Jæren,
Hjem fra Hafrsfjord - husket på mjøddrikken
[English translation:]
The Battle At Hafrsfjord1
Did you heard how noisily they fight in the Hafrsfjord
The noble-kin king and Kjotvi the rich?2
Ships came from east, craving for battle-game
With opened mouths and sculpture on the prow
They were loaded with warriors and white shields
With western lances and celtic3 swords
Berserkir roared where the fight rose
Ulfhednir howled and shook the iron-weapons
They wanted to defy him, but he taught them to flee
The bold western king , that lives in Utsteinn
Then the fight was awaiting, he threw the sea-horses5
On the shields he hammered, before Haklang6 fell
Tired of standing beyond the land of Lufa7
The stout-neck king8 took as shield an isle
They cast themselves under the seats, those who were wounded
Put buttocks to the air, stuck the head in the keel
They let shine on their back bright palace-tile9
Thinking of being wise, when then stones hit them,
The eastern clubs10 hasted away by Jaeren,
Leaving the Hafrsfjord - thinking about the mead